vi søker tekster til #1/2019 «lyd»

Skrevet av

I lang tid, men ikke alltid, har vi lest stille inni oss. Etter at vi begynte med det, har høytlesning blitt ansett som noe forbeholdt de som ikke selv kan lese, poesikvelder eller arrangementer i anledning lansering av bøkerr. Nå er imidlertid den profesjonaliserte, digitale høytlesningen i ferd med å bli allemannseie. Lydboken er blitt populær, også innenfor akademiske kretser.

I Norge har strømmetjenester av lydbok blitt markedsført som en mer effektiv måte å lese på: «Du kan gjøre noe helt annet mens du leser!» For eksempel ryktes det om en foreleser på Blindern som lytter til romaner mens han tar oppvasken. Det viser seg at han gjennom dette mediet sluker langt flere bøker enn de fleste av studentene som følger kurset hans. Endrer omstendighetene rundt lesingen opplevelsen av litteraturen?

Det økende omfanget av gode, underholdende og aktuelle podkaster har vært viktig for at lydboken skulle bli populær som noe annet enn barnebøker på CD. Fra rundt 2015 har de fleste av de store avisene produsert podkaster i tillegg til papir- og nettavis. Man kan for eksempel ta med seg Aftenpostens redaktører på treningssenteret. Hørselen lar oss multitaske, men tåler litteraturen å bli lyttet til heller enn sett? Vil vi skrive annerledes i framtida om bøker i større grad blir utgitt som lyd?

Kan den framførte fortellingen eller det sungne diktet, som en sosial og singulær hendelse, slik den var i antikken, skape bedre leseopplevelser enn den private leseopplevelsen? Festivaler som blander opplesninger og musikk har økt i popularitet i det siste. Hovedstadens siste tilskudd, den godt besøkte festivalen «God natt, Oslo», er et eksempel på dette. Skiller den performative og sosiale lesningen seg fra lydboken, slik lydboken skiller seg fra det skrevne ordet?

Romaner og sakprosa er de mest populære lydboksjangrene. Kanskje er behovet for lyrikk som lyd allerede dekket i musikken, men ville tekstene til Bob Dylan vunnet Nobels litteraturpris uten musikken som hører til? Og hvor viktig er klang og rytme for lyrikken? Er det i det hele tatt vits i å lese diktning i oversettelse når all lyden som lå latent hos diktet, har blitt transponert til et annet språk med andre klanger fremmede for det originale diktet?

Uansett hvor viktig eller ei du mener lyden er for litteraturen, så finnes det alltid støy der mennesker er involvert. Absolutt stillhet er umulig så lenge et levende menneske er til stede. Liv produserer lyd, og det kan aldri bli helt stille så lenge vi lever. Og hva er egentlig lyd uten noen som hører, kun bølger som forplanter seg i lufta? Fant noen egentlig ut av hva som skjedde med det treet som falt i skogen den gangen?

Vi i bøygen søker visuelle og skriftlige av bidrag av alle slag knyttet til tema lyd. 

Innsendingsfrist er 25. januar, og alle bidrag sendes til bidrag.boygen@gmail.com

Klikk her for å lese våre generelle retningslinjer rundt tekstbidrag.

Klikk her for å lese våre generelle retningslinjer rundt illustrasjoner.

Illustrasjon: Lars Olai Lillehagen

14.Lars