forslag forside4

Hubertus Fall

Poesi Dikt

forslag forside4Det begynner å nærme seg tiden for neste nummer av bøygen, #1/2016 «Minne». I den anledning har vi gleden av å publisere  «Hubertus Fall» av Joakim Hunnes. Han har tidligere studert litteraturvitenskap og journalistikk, i tillegg har han gått forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hunnes skriver både romaner og poesi. Her kommer et eksempel på det siste, knyttet til vår tematikk «Minne».

 

Les videre

the-thinker-1090227_960_720

Bøygen søker tekster om minne

Annet, Bøygen melder, Utgave

Minnet er ikke bare en livsviktig forutsetning for å kunne fungere i hverdagen, men også den viktigste betingelsen for identitet, kultur og historie. Som nevropsykologen Michael Gazzinga sier det: «Everything in life is memory». Platon skilte i sin dialog Phaidros mellom en naturlig og en teknisk måte å huske på. Siden den gang har vi beveget oss mer og mer bort fra naturlig hukommelse. Oppfinnelsen av skriften har ført til at vi kan lagre og bearbeide våre minner i tekster, og kan gå mer bort fra mnemoteknikken for å huske og bevare fortida. Denne bevegelsen bort fra den naturlige i retning av den kunstige hukommelsen har formet og lagt grunnlaget for den kulturelle og teknologiske utviklingen. Her har også litteraturen spilt en betydelig rolle. I kulturvitenskapen har vi de siste tiåra sett en «turn to memory», og minnet har blitt et paradigme som brukes i flere disipliner. Det gjelder også i litteraturvitenskapen, hvor minnet ikke bare opptrer som motiv og tema i tekster, men som et teoretisk rammeverk som vi kan forstå litteratur ut fra. Minnet er ikke bare individuelt, men også kollektivt. Litteratur som kollektivt minne bidrar aktivt til å forme hvordan vi husker og framstiller minner. I selvbiografiske tekster, som dagbøker og brev, utvikler og framstiller vi minnene og ser dem fra nye perspektiver. Brev – og dagbokromaner, som Den unge Werthers lidelser, gir oss innsikt i hovedpersonenes private tanker og erindringer. Historiske romaner, som Intet nytt fra vestfronten og Kristin Lavransdatter, påvirker hvordan vi husker og forholder oss til historien. I psykoanalysen brukte Sigmund Freud litteratur for å beskrive den traumatiske opplevelsen. Traumer og deres bearbeidelse, som de blant annet framstilles i Tassos epos Det befridde Jerusalem, har vært en viktig problematikk i mange litterære verk. Erindring, memento mori, nostalgi, traumer, glemsel – minnet opptrer i litteraturen i form av atskillige motiver og temaer.

 

Bøygen ønsker fagartikler, essays, dikt, korttekster, og anmeldelser som omhandler og tolker temaet. Vi ønsker dessuten illustrasjoner, og alle bidrag får tilbakemelding. Frist for innsending er 15. februar.