Sofus Greni: “Mellom sol og kropp”

Anmeldelse Skrevet av

 

 

jonathan og sailor j.

Dikt

Forlaget Oktober, 2018

95 sider

 

Jonathan August Lengali debuterte i år med diktsamlingen jonathan og sailor j. Som tittelen antyder kretser diktene rundt et lyrisk jeg, Jonathan, som henvender seg til et du, Sailor J. Tittelsiden presenterer boka som en diktsamling, men en kunne like gjerne kalt boken et diktverk: De hører sammen, og er således ikke en samling enkeltstående dikt, men en anakronistisk skildring av et kjærlighetsforhold. Anakronistisk i den forstand at diktene ikke følger en kausal utvikling på plotplan. Derimot snøres diktene sammen til en historie gjennom skildringene av to personene og solen som kaster lys over natur; epletrær, jord, løvetannfrø, blåklokker, hav.

 

Tiden forskyves stadig i diktene, fra barndom til ungdom: «min barnekropp forandret seg, jeg vokste / ble strukket ut, hard og muskuløs» (8). Diktene er fulle av slike sprang, ikke kun fra barndom til ungdom, men også motsatt, på denne måten virker det som om diktene dveler i en stillstand: Bevegelsene i går ikke i én retning, men veksler frem og tilbake. I tillegg er bakgrunnen i diktene urørlig. Solen og naturen minner meg om disse gamle tegneserieteknikkene. For å spare tid og ressurser, pleide tegneren å lage bakgrunnen for en scene, for så å legge stadig nye tegninger av karakterene over bakgrunnen og dermed slippe å tegne bakgrunnen på ny hver gang en karakter rørte seg. Dette må ikke misforstås som en anklagelse av forfatterens innsats, eller at motivene fra naturen er stivnet. Mitt poeng er at motivene spinner rundt den samme solen og den samme naturen, og dermed får diktene en slags sirkularitet. For eksempel: «små gutter fortapt i skogen, store fortapt i hverandres speil / blomstene er gamle, evigunge, i hver vår» (20).

 

I denne verselinjen ser vi bruken av tidsspranget: Her blir små gutter blir satt direkte opp mot de store, først fortapt i skogen, så fortapt i hverandre. Neste linje introduserer et interessant bilde: blomstene er både gamle, og evigunge. Jeg leser denne motsetningen som en beskrivelse av tidens repetitive karakter. Blomstene spirer og råtner gjennom et år, for så å gjenta denne bevegelsen. Utgangen får i tillegg en dobbelt betydning. «i hver vår» kan forstås som at blomstene er seg lik hver eneste vår, og dermed understreke evigheten i det foregående motivet. Samtidig kan ordet «vår» også leses som et eiendomspronomen, blomstene er gamle, evigunge, i hver vår … – kanskje hånd, kanskje hår, kanskje kropp. En kan tenke seg at det ligger et implisitt ellipsetegn etter «vår», som knytter blomstene til guttene, både de små og store. På den måten oppløses tiden i diktet, blomstene er både gamle og unge, på samme måte som guttene er både store og små. «det er sommer» (27), skriver Lengali, og på eget vis, er det nettopp det gjennom hele verket.

 

Denne oppløsningen, som rammer tiden, er også mulig å spore i jonathan og sailor j. I karakterene rammer den som en identitetsoppløsning. Karakterene er vanskelig å skille fra hverandre, og det vanskelig å skape seg et tydelig inntrykk av de to skikkelsene. De er der, figurerer i diktsamlingen, enten i jeg og du, eller i sex-beskrivelsene hvor kroppene manifesterer seg. «jeg trodde du var meg» (5) står det i åpningsdiktet, og denne forvirringen blir værende gjennom verket. Tidvis virker det som om de er den ene og den samme, andre steder virker sailor j. som en slags fantasivenn. Det er først og fremst i den fysiske kontakten at de blir synlige som to ulike personer: «hendene mine holder lårene dine, ballene dine i munnen min» (67), «jeg har kuken i munnen din, du slikker meg, ser lykkelig ut» (65). Seansene blir konkrete nedslag hvor de to settes i aktivitet, og dermed trer frem fra de mer abstrakte og estetiserende motivene fra naturen. Tids- og identitetsoppløsning lader de erotiske skildringene på en interessant måte.

 

Jeg opplever at de kroppslige motivene innehar en spenning, som kommer av at det er vanskelig å vite om sexen er noe velkomment, eller inntrengende og ubehagelig. Dette beror på at sexen og kroppsligheten havner nært inntil skildringer av barndom, i og med at tiden stadig veksler. For eksempel kan en lese:

 
jeg går ned på kne foran deg, du holder en barbermaskin i hendene / tar tak i kragen min / barberer alt håret av meg / så bytter vi plass, bare at nå /suger du meg / du dytter kroppen min mot veggen / og jeg holder en hånd på hodebunnen (26)

 
På neste side skjer det derimot et skift og den unge sexualiteten er byttet ut med barnet: «Som når sailor og j. er barn / kysser hverandre med et smask / og sailor j. smiler et skjevt smil / går på kiosken, kjøper to iskremer». Motivet av guttene som suger hverandre blir hengende igjen i leseren og dratt med videre til skildringen av barndomm, til de to barna som kjøper iskrem. Naturen utgjør et bakteppe, men forblir stille og dette medfører at hendelsene gir inntrykk av å utspille seg samtidig. Dette skaper en ekstra dimensjon i verket som medfører at varme og gode øyeblikk får en mørk undertone.

 
Språklig er Lengali god. Versene veksler lett mellom abstrakte bilder, og helt konkrete skildringer, ispedd en og annen engelsk formulering: «ligger på ryggen, langt inne i skogen, i en lysning / never shall i ever / det er faktisk ikke nå eller senere / det er nå og aldri, aldri igjen» (72). Det kan virke som om noen av de engelske sitatene i verket er linjer fra sanger. Samtidig heter det ikke seiler j., men sailor j. som kan være en indikator på at personen er engelsk. Dermed kunne en forestille seg at sitatene er lagt i munnen til karakteren. Uansett skaper de engelske sitatene en fin kontrast til de mer klassiske, nesten romantiske, skildringene av naturen, og åpner verket mot samtiden.

 
Jonathan og sailor j. er en god debut, med overflod av fine formuleringer og vendinger i et underlig og lekent univers. Boka er lystig, men samtidig kan en si at den stekende solen skaper skygger: En kan ane et mørke gjennom boka. På samme måte som det både finnes lys og mørke i kjærlighetsforholdet. Desto lenger jeg blir sittende å bla frem og tilbake verket, jo mer gleder jeg meg til å lese hva mer som vil komme fra den unge forfatteren.