«Fem kjappe» med Synne Øverland Knudsen, festivalsjef for God natt, Oslo!

Skrevet av


Vi gleder oss til torsdag, for da starter God natt, Oslo! I den anledning har vi stilt festivalsjef Synne Øverland Knudsen fem kjappe spørsmål, for slik å bli bedre kjent med Oslos nye litteraturfestival. Fullt program for festivalen finner du her.

 

Hva var bakgrunnen for at dere ville starte God natt, Oslo?
Vi ville lage en ramme for litteratur i et live-format som ikke føkka med det fine ved opplevelsen man får ved å lese. En byfestival for Oslo, som man hvert år kan stole på at vil finne sted. Og den skulle utelukkende styres av en en eller annen følelse for helhet og kvalitet.

Hva er historien bak det koselige navnet?
Så koselig at det oppfattes koselig!
Vi valgte navnet for å hoppe rett inn i debatten «Er sanglyrikk litteratur». Neida, men «God Natt Oslo» er også en sang av Lillebjørn Nilsen, som blant annet beveger seg gjennom Vippetangen og Langkaia, der festivalen ligger. Erlend som har bygd opp kunstprosjektet SALT har nok hørt på denne mye om kvelden, samtidig som han har lest bøker. For det gjør man jo gjerne om kvelden, før man legger seg. Nå skal vi gjøre det sammen, på en litt annen måte. Men mest av alt ville vi ha et navn som først og fremst var noe i seg selv, og som ikke trengte påhenget «litteraturfestival».

Hvilken programpost gleder du deg personlig mest til?
Jeg synes det er ekstra spesielt at vi har to forfattere på over 80 år, som fremdeles er så klartenkte, så lite ferdige med å lure på ting, med å være nysgjerrige på folk, eksistensen og samfunnet. Det er så lett å gi slipp på det undrende, men det virker som at både Nell Dunn og Vivian Gornick, på hver sine måter, fortsatt står i en slags kamp for å få sagt det de vil si, og for å finne ut av hva det er. Det er inspirerende.

Har dere en visjon for festivalen?
Da jeg begynte å jobbe med programmet så kom jeg på at det skrives om Langkaia/Vippetangen både i Sult og «Karens jul». Og hva skjedde på den perioden i Oslo? Heftig urbanisering, innbyggertallet ekspanderte voldsomt. Dette var muligens én av grunnene til at det var så mye spennende kunst på den tiden. Amalie Skram og Knut Hamsun var noen av dem som beskrev hva slags sosiale konsekvenser det hadde, for folk. Kunsten hadde en mulighet til å gjøre nettopp det. Og hvis man tenker på hva slags periode vi er inni akkurat nå, så er vi inne i en ny periode med storstilt urbanisering, der byen vokser raskt og på alle kanter. Om vi på sikt klarer å skape en plass for ideer, tanker og stemmer som på en eller annen måte adresserer slike viktige spørsmål, eller om det kan oppstå i samtalene, da føler jeg vi har lyktes. Derfor er det også kult at flere forfattergenerasjoner møtes på festivalen. Dialogen bør være bredere, favne flere, med oppriktighet og energi.

Og til slutt må vi spørre – er dere i rute?
Jeg tror det, faktisk, men ikke spør meg igjen om en time, da kan alt være snudd på hodet!

97ECFC82-EEE9-439C-A9B9-849736F2B94B