bøygen søker tekster og illustrasjoner til #3–4/2018

Skrevet av

 

GENERASJON

I de stadige forsøkene på å definere, eller kanskje snarere: diagnostisere, en gitt generasjon, synes det å ligge et behov for å ta selve tidsånden på kornet. Når unge i dag omtales som ”generasjon prestasjon”, blir vår tids perfeksjonisme, karakterjag og kroppsfokus umiddelbart uttrykk for noe særegent nåtidig. Generasjonen blir til når den defineres. Derfor er det ikke overraskende at behovet for å finne en generasjonsbetegnende stemme står såpass sterkt. Heller ikke at stemmen ofte forventes å være forfatterens.

Da den tyske novellisten Judith Hermann debuterte i 1998, ble hun raskt hyllet som lyden av en ny generasjon. Linjen trekkes fremdeles frem når forfatterskapet omtales i offentligheten. En behøver knapt uttale navn som Kerouac og Ginsberg, eller Solstad og Fløgstad, før en hel generasjon forfattere står klart og tydelig fremfor en. Tankene går også til den velkjente replikken i pilot-episoden av tv-serien Girls, der hovedpersonen Hannah forsvarer sine forfatterambisjoner nettopp ved å vise til generasjonen hun er en del av: ”I think that I may be the voice of my generation. Or at least a voice. Of a generation.” (Referansen avslører betegnende nok hvilken generasjon forfatteren av denne utlysningsteksten må sies å tilhøre.)

Behovet for å tale på vegne av en hel generasjon, kan også anses som et uttrykk for en evig pågående generasjonskonflikt. 68-erne beskyldes fremdeles for å ha skaffet seg verdensherredømme (i alle fall innen akademia), og 80- og 90-tallets postmodernister latterliggjøres i Facebook-statuser over det ganske land. Den mest opprørende generasjonskonflikten befinner seg like fullt på et helt annet – mer grunnleggende – nivå, der foreldre og barn prøver, men aldri egentlig klarer, å forstå hverandre. Generasjonsbegrepet lar oss se hele slekter under ett, der hver generasjon er et ledd i en større helhet, men det innebærer også en splittelse. Skillet mellom to generasjoner er tidvis uoverkommelig.

Til høsten fyller bøygen 30 år. Vi har nådd alderen som markerer et nytt generasjonsledd. I den anledning vil vi oppfordre alle til å bidra med illustrasjoner og tekster, både skjønnlitterære og faglitterære, til det som kommer til å bli et dobbeltnummer helt utenom det vanlige. Vi vil feire oss selv, og alle som i løpet av de siste 30 årene har bidratt til at bøygen i dag har blitt en bauta innen studentdrevne tidsskrifter. I tillegg vil vi forsøke å gå inn i hva det innebærer å være en del av et slikt kretsløp: hva det betyr å være i kontinuerlig endring, og hvordan vi gang på gang benytter oss av muligheten til å definere oss selv – og de som er våre samtidige.

Bidrag kan sendes til boygen.bidrag@gmail.com innen 1. oktober. Vi gleder oss!

Illustrasjon av Stian Tranung

Illustrasjon av Stian Tranung