De Store Debutantdagene 2018

Skrevet av

«Da jeg debuterte for rundt 20 år siden brukte jeg hele dagen på å gå tur for å få ut nervene. Så fort jeg var ferdig å lese, løp jeg inn på do. Det er kanskje noen som har opplevd det samme her i kveld,» sier Steinar Opstad, til anerkjennende humring fra salen.

Forrige uke ble De Store Debutantdagene arrangert på Litteraturhuset i Oslo, i år for tolvte år på rad. Opstad hadde, sammen med (stort innpust nå) Vigdis Hjorth, Mona Høvring, Tom Egeland, Tove Nilsen, Eivind Hofstad Evjemo, Eline Lund Fjæren, Mikkel Bugge, Mette Karlsvik og Kristina Leganger Iversen, fått det ærefulle oppdraget av å ønske 41 ferske debutanter velkommen inn i varmen. Jeg var tilstede på åpningsdagen.

Kvelden var, naturlig nok, preget av generell velvillighet. Det skulle jo bare mangle, men det fremsto likevel genuint. Etablerte forfattere skrøt, noen nærmest med ærefrykt, av nykommerne, reflekterte rundt utgivelsene deres, og plasserte dem i en litterær kontekst. De aller færreste klarte å dy seg fra å sitere fra bøkene de introduserte. Det må utvilsomt ha vært stas for de aktuelle debutantene, men også for oss dødelige (men like fullt interesserte) studenter var dette en god måte å få orientert seg blant de nye stemmene av året.

«Jeg liker ikke trender, jeg liker mangfold,» sa Mona Høvring, og i følge henne er det også mangfold vi har fått. Det er gjerne ikke det som blir sagt om skjønnlitterære debutanter i Norge i dag, snarere blir mangelen på mangfold problematisert støtt og stadig. Imidlertid virket det på meg som om de fleste av utgivelsene sprikte både i sjanger, stil og innhold. Under har jeg listet opp mine topp fire lesetips til post-eksamens lektyre.

Line Madsen Simenstad (født 1985)

Dronning Maud Land, Oktober forlag

Hvis Dronning Maud Land var en musikkutgivelse, mener Mette Karlsvik at Simenstad behersker alle instrument. Karlsvik beskrev hver av de fem novellene i samlingen med en musikksjanger, hvorav tittelnovellen fikk merkelappen «70-talls progrock». Det var denne vi fikk høre fra på onsdag, og er en historie om en mor som utsetter barnet sitt for omsorgssvikt. I følge forlaget skriver Simenstad «nøkternt og nakent om ensomhet og avvisning, om skjelvende forsøk på tilnærming og øyeblikk av plutselig ømhet.»

Sarah Zahid (født 1996)

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, Flamme forlag

Denne diktsamlingen handler om unge, norsk-pakistanske Sarahs oppvekst på Holmlia og Bjørndal. Zahid ble introdusert av Kristina Leganger Iversen, som kunne fortelle at diktene var av det slaget som blir værende igjen hos leseren, og som man har lyst til å ta frem igjen og igjen. “Tilsammen utgjør diktene et portrett av en ungdomstid og et sted, av det å bli voksen, å føle seg ensom og knytte seg til andre, å snike seg ut i natten og i voksenlivet, sånn ungdommer ofte gjør, til venner – som lik disse diktene står og glitrer i lysene fra lyktestolpene.” 

Martin Ingebrigtsen (født 1984)

Riv av seg ansiktet, Samlaget

“En virkelig sterk utgivelse,” brøt Steinar Opstad ut, halvveis av scenen etter å ha introdusert Martin Ingebrigtsen. I følge forlaget er spørsmålene som blir tatt opp i Ingebrigtsens første egne diktsamling «Korleis formar menneska kvarandre, korleis øydelegg vi kvarandre, korleis er vi avhengige av kvarandre?» I følge Opstad treffer samlingen oss «i det ubevisste, det som er hinsides formulerte beveggrunner og tolkning og analyse. (…) Det fremmedartede og underliggjørende poetiske universet hos Ingebrigtsen kan nettopp være det speilet vi trenger for å fatte og forstå i hvilke skjulte sammenhenger vi står i.»

Tharaniga Rajah (født 1984)

Det er lenge til skumring, Samlaget

Rajahs debutroman utspiller seg i et fiktivt Norge som utrensker landet for samer, og hovedpersonen Raisa må flykte med datteren sin til Finland. Mikkel Bugge beskrev hovedpersonen som krevende, og lett å avskrive, men som vi likevel blir tvunget til å ta innover oss. Bugge mente romanen viser hva som skjer når de som har blitt holdt nede slår tilbake, og at den vekker etiske refleksjoner hos leseren. Romanen har høstet flere gode anmeldelser, og fått adjektiver som “utfordrende”, “vakker”, “grotesk” og “slagkraftig” slengt etter seg.

 

Alt i alt ble onsdag en veldig fin kveld, og jeg anbefaler alle nysgjerrige lesehester å ta turen neste år. Det er vel også en ypperlig anledning for de som liker å mingle (grøss!) med nåværende og fremtidig fiff, og det kan vel også være greit å bryte opp publikummet som ellers tilsynelatende består av forfattere, debutantene sjøl, og deres respektive partnere og/eller stolte foreldre.

 

IMG_7787